Product SiteDocumentation Site

1.2. Grunnlagsdokumentene

Debian formaliserte noen år etter første lansering prinsippene som det burde følge som et fri programvare-prosjekt. Denne bevisst aktivistiske avgjørelsen tillater en ryddig og fredelig vekst ved å sikre at alle medlemmer går videre i samme retning. For å bli en Debian-utvikler må en kandidat bekrefte og vise sin støtte og tilslutning til de prinsipper som er fastsatt i prosjektets Grunnlagsdokumenter.
Utviklingsprosessen er stadig under debatt, men Grunnlagsdokumentene har bred støtte, og endres derfor sjelden. Debian organisasjonsgrunnlag gir også andre garantier for stabilitet: Et kvalifisert, tre-fjerdedels flertall er nødvendig for å få vedtatt endring.

1.2.1. Forpliktelsen overfor brukerne

Prosjektet har også en «sosial kontrakt». Hva har en slik tekst i et prosjekt som bare er ment for å utvikle et operativsystem å gjøre? Det er ganske enkelt: Debian jobber for sine brukere, og dermed i forlengelsen av dette, for samfunnet. Denne kontrakten oppsummerer de forpliktelser som prosjektet påtar seg. La oss se på dem i større detalj:
  1. Debian skal forbli 100 % fri.
    Dette er Regel nummer en. Debian er og skal forbli laget utelukkende og eksklusivt for fri programvare. I tillegg vil all programvareutvikling i Debian-prosjektet selv være fritt tilgjengelig.
  2. Vi vil gi tilbake til fri programvare-fellesskapet.
    Enhver forbedring som kommer fra Debianprosjektet for et verk som er integrert i distribusjonen sendes tilbake til den som har laget verket (kalt «oppstrøms»). Debian å generelt jobbe sammen med fellesskapet i stedet for i isolasjon.
  3. Vi vil ikke skjule problemer.
    Debian er ikke perfekt, og vi finner nye problemer å løse hver dag. Hele databasen med feilrapporter blir hele tiden holdt åpen for innsyn av alle. Rapporter som folk legger inn via nettet blir umiddelbart synlig for andre.
  4. Vi prioriterer våre brukere og fri programvare.
    Denne forpliktelsen er vanskeligere å definere. Debian gjør et valg når en avgjørelse må tas. En elegant og gjerne komplisert løsning foretrekkes for ikke å sette brukeropplevelsen på spill framfor å velge en som er enkel for utviklere. Dette betyr å ta hensyn til og prioritere brukernes interesse og fri programvare.
  5. Verk som ikke møter våre standarder for fri programvare.
    Debian aksepterer og forstår at brukerne kan ønske å bruke noen ikke-frie programmer. Derfor tillater prosjektet at deler av sin infrastruktur brukes for å distribuere Debian-pakker med ufri programvare som trygt kan videreformidles.

1.2.2. Debians retningslinjer for fri programvare

Dette referansedokumentet definerer hvilken programvare som er «fri nok» til å bli inkludert i Debian. Hvis et programs lisens er i samsvar med disse prinsippene, kan det tas med i hoveddelen. På den annen side, og forutsatt at det fritt kan distribueres, kan det bli funnet i den ikke-frie delen. Det ikke-frie arkivet er ikke en offisiell del av Debian, det er en ekstra tjeneste som tilbys til brukere.
I tillegg til å gi noen utvalgskriterier for Debian, har denne teksten blitt en autoritet på emnet fri programvare, og har gjort tjeneste som grunnlag for «Åpen kildekode-definisjonen». Historisk sett er teksten derfor en av de første formelle definisjoner av begrepet «fri programvare».
GNU General Public License, BSD-lisensen, og Artistic Licensen er eksempler på tradisjonelle frie lisenser som følger de 9 punktene nevnt i denne teksten. Nedenfor finner du teksten slik den er publisert på nettsiden til Debian.
  1. Fri videreformidling.
    Lisensen til en Debian-komponent kan ikke begrense noen part fra å selge eller gi bort programvaren som en del av en samlet programvaredistribusjon som inneholder programmer fra flere forskjellige kilder. Lisensen kan ikke gi grunnlag for å kreve avgift, eller en annen betaling for slikt salg.
  2. Kildekode.
    Programmet må inkludere kildekode, og må tillate distribusjon i form av kildekode så vel som i kompilert form.
  3. Avledede verk.
    Lisensen må tillate modifikasjoner og avledede verk, og må tillate disse å bli distribuert under de samme betingelsene som lisensen for den originale programvaren.
  4. Integritet for forfatterens kildekode.
    Lisensen kan begrense utbredning av modifisert kildekode bare om lisensen tillater distribusjon av patch-filer (plasterfiler) sammen med kildekoden, med formål å modifisere programmet når det bygges. Lisensen må i klartekst tillate speding av programvare bygd fra modifisert kildekode. Lisensen kan kreve at avledede verk bruker et annet navn eller versjonsnummer enn den orginale programvaren. (Dette er et kompromiss. Debian-gruppen oppfordrer alle forfattere til å ikke begrense noen filer, kildekoder eller binære filer, fra å bli endret.).
  5. Ingen diskriminering av personer eller grupper.
    Lisensen kan ikke diskriminere noen person eller gruppe av personer.
  6. Ingen diskriminering av bruksområder.
    Lisensen kan ikke begrense noen fra å bruke programmet for et spesifikt bruksområde. Den kan for eksempel ikke begrense programmet fra kommersielt bruk eller genetisk forskning.
  7. Lisensdistribusjon.
    Rettighetene knyttet til programmet må gjelde for alle som har mottatt programmet, uten at disse partene trenger å skaffe seg noen ekstra lisens.
  8. Lisensen kan ikke å være særskilt for Debian.
    Rettighetene forbundet med programmet må ikke betinge at programmet er en del av Debian-systemet. Dersom programmet er tatt ut av Debian og distribuert på egen hånd uten Debian, men for øvrig i samsvar med programmets lisens, skal alle mottakere av programmet ha de samme rettigheter som er gitt når programmet distribueres sammen med Debian.
  9. Lisenser må ikke smitte annen programvare.
    Lisensen kan ikke plassere restriksjoner på annen programvare som er distribuert sammen med det programmet lisensen dekker. For eksempel kan ikke lisensen insistere på at all annen programvare på samme medium må være fri programvare.